Eitt felags stev loyvir okkum at ferðast longri og skjótari
21. desember 2017

Eitt felags stev loyvir okkum at fer­ast longri og skjˇtari

 

═ vetur vitja­i Ey­bj°rn Poulsen frß Lei­sluh˙sinum Vinnuhßsk˙lan og helt ein sera ßhugaverdan fyrilestur og verkstovu fyri tveimum flokkum ß sk˙lanum, i­ hava faki­ Lei­sla og fyriskipan hesa sk˙lahßlvuna.

 

Ey­bj°rn greiddi okkum m.a. frß, um lei­sluavbjˇ­ingar ß sjˇgvi og landi, um at taka truplar avger­ir sum lei­ari, og um vŠlvirkandi toymir. Eisini fingu komandi maskinmeistararnir og skipsf°rarnir h°vi at royna seg Ý tv°rfakligum toymum og leggja fram sÝnar hugsanir um lei­slu og samstarv.

 

VÝsu gŠsnar ß flogi

HvÝ skulu vit arbei­a saman Ý toymum? Hesum hava gŠsnar funni­ ˙tav. TŠr br˙kar veingjamegina hjß hv°rjari a­rari at betra um framdrßttin. Hetta kunnu vit menniskju eisini uppnßa sambŠrt Ey­bj°rn Poulsen:

"Menniskju, sum hava eitt felags mßl og eina sterka felagskenslu, fer­ast bŠ­i skjˇtari og lŠttari, tÝ tey fer­ast vi­ megi frß hv°rjum °­rumö

Tß i­ vit arbei­a saman Ý toymum, fßa vit sostatt nˇgv meira burtur˙r, enn vit gera einsam°ll. Lyfta vit Ý felag, so fßa vit eisini eitt betri ˙rslit. Men hvussu lyfta vit best Ý felag? Ta­ er har, avbjˇ­ingin er.

 

Eitt toymi mß samansjˇ­ast ß­renn ta­ kann avrika

Eitt ta­ třdningarmesta, tß i­ uppgßvur skulu loysast Ý toymum, er at samansjˇ­a limirnar Ý toyminum. Teambuilding er ein innanhřsis, mental fyrireiking til arbei­i­, i­ liggur fyri framman, og teambuilding l°nar seg:

 

"Tß i­ t˙ fremur teambuilding ß­renn t˙ fert Ý holtur vi­ sjßlva uppgßvuna Ý einum toymi, so ver­ur ˙rsliti­ markant betri, enn um t˙ ikki gert ta­. Ta­ er tÝ ikki ein spurningum um man skal Ś ella ikki. Endamßli­ er, at bˇlkurin fer at virka sum ein eind: fŠr felagsstev, fokus og motivatiˇn.ö (Ey­bj°rn Poulsen)

 

Toymi­ tosar saman, kunnar seg vŠl um uppgßvuna og ver­ur samansjˇ­a­, so at °ll hava eitt gott grundarlag at byrja vi­. Sostatt ver­a einstaklingarnir Ý toyminum Ýlatin til uppgßvuna.  Men hvat er eitt toymi, og hv°rjar eru fortreytirnar fyri einum vŠlvirkandi toymi? 

 

Eitt toymi­ kann lřsast sum: "Ein bˇlkur av fˇlkum, sum hava ßlit ß hv°rjum °­rum, og sum virkin samstarva eftir gˇ­kendum lei­reglum Ýmˇti felags mßlum.ö

 

SÝnßmillum ßlit, virkni, skilagˇ­ar lei­reglur og felagsmßl eru tÝ avger­andi fyri, at toymi­ fer at virka vŠl. Hugbur­urin hjß teimum Ý toyminum er somulei­is av alstˇrum třdningi fyri trivna­in og framleidni Ý toyminum. SambŠrt rß­gevunum Ý Lei­sluh˙sinum, kunnu vit tosa um yvir- og undirstrikupersˇnar. Ynskiligt er, at flestu starvsfˇlk ß einum arbei­splßssi eru yvirstrikupersˇnar, tvs. at tey hava ein jaliga hugbur­ um arbei­i­, uppgßvurnar og onnur. Hesi megna at lyfta huglagi­ Ý einum toymi og ß arbei­splßssinum sum heild. 

 

 

Felags stev f°rir til betri loysnir

Tß i­ vit arbei­a saman, hava felags stev, eru fleiri, sum taka ßbyrgd. Vit fßa betri lei­slur, i­ hava brei­ari undirt°ku. Vit gagnnřta betri f°rleikarnar og fßa ßgˇ­an av fleiri f°rleikum og ymsum mentanum. SambŠrt Ey­bj°rn Poulsen ger ymiskleikin toymi­ sterkt. Vit kunnu sparra og harvi­ fßa fleiri sjˇnarmi­ og fleiri loysnir at arbei­a vi­. Vit skapa eitt samvirkanarßrin, synergi, og samla­a ˙rsliti­ ver­ur betri, enn um vit hv°r Ý sÝnum lagi, sˇtu vi­ somu uppgßvu. Vit stu­la hv°rjum °­rum at finna bestu loysnirnar. ěll mugu tÝ rˇgva saman veg. Ger onkur ikki ta­, men leggur fˇtonglar fyri hinum, er Ey­bj°rn ikki Ý iva:

 

"Og um ta­ er ein, sum ikki r°r sama veg sum hini, sum mß man antin finna ˙tav, at fßa vi­komandi, at taka ßrina upp, ella fara Ý land. Ta­ er umrß­andi, at fßa fˇlk at arbei­a saman um ta­ mßli­, sum man n˙ einafer­ skal loysa.ö

 

 

Lei­sla er eitt handverk

Lei­sla er eitt fak og eitt lÝka so třdningarmiki­ handverk, sum °ll onnur. J˙ betri t˙ dugir at handfara ta­ handverki­, betri lei­ari ver­ur t˙. TÝ mugu vit ongantÝ­ handfara lei­slu °­rvÝsi enn onnur fak. Kenslur eru ein partur av lei­slu. Ta­ er umrß­andi, at ein ikki letur kenslurnar střra sŠr, men letur mßli­ střra teimum avger­um, man tekur. Tˇ skulu atlit takast til kenslurnar, og kann lei­arin nřtir hesar sum barometur Ý sÝnum avger­um. TÝ tŠr siga ofta til, um ein fer ov langt.

 

 

Vit mugi stremba eftir tÝ besta

Lei­sla er ikki nßmvÝsindi, eins og st°ddfr°­i. Ta­ finst ongin loysn, sum hˇskar til allar st°­ur og avbjˇ­ingar. Lei­sla flytir seg vi­ tÝ­ini, og kemur altÝ­ at flyta seg. Vit gerast klˇkari og br˙ka nřggjar arbei­shŠttir, sum gera, at lei­sla flytir seg. Tˇ eru vi­urskifti, sum altÝ­ vera partur av lei­slu: at taka ßbyrgd, at taka avger­ir, at loysa ˇsemjur og at fßa fˇlki­, at gera sÝtt besta.

 

SambŠrt Ey­bj°rn Poulsen, snřr lei­sla Ý seg seg um, at "fßa f°rleikar og ßhugan hjß starvsfˇlkunum gj°rd um til eftirspurdar v°rur.ö 

 

Vit mugu finna ˙tav, hvussu vit fßa fyrit°kuna ella skipi­ at gera ta­ so gott sum m°guliga fyri kundan, og samstundis eisini fßa f°rleikarnar hjß fˇlkinum gagnnřttar, so at fˇlki­ sleppur at gera ta­, sum tey tÝma, og harvi­ st°­ugt mennasta Ý sÝnum arbei­i. Sum fyriskipan kunnu ikki slßa okkum til tols vi­ tÝ toliliga, men st°­ugt stremba eftir tÝ besta. Hetta krevur gˇ­a lei­slu.

 

 

Gˇ­ lei­sla stendur ß fřra beinum

Eins og eitt bor­, stendur gˇ­ lei­sla ß fřra beinum. Ger hon ikki ta­, byrjar alt at ridla. Hesi fřra beinini eru: Strategisk lei­sla, Rakstrarlei­sla, Faklig lei­sla og Starvsfˇlkalei­sla. Avbjˇ­ingin hjß br˙gva- og maskinr˙msfˇlkinum er, eins og hjß °­rum lei­slum Ý F°royum, ikki at leggja allan dentin ß raksturin, so at ta­ fyllir alt, men at skapa javnvßg millum tey fřra beinini. Vi­ hesum fßa vit skip, fyrit°kur og stovnar, sum virka vŠl beint n˙, men sum eisini fßa eina gˇ­a framtÝ­, og kunnu lŠra av fortÝ­ini.

 

Strategisk lei­sla snřr seg um at hyggja inn Ý framtÝ­ina. At seta langtÝ­ar mßl, missiˇn, visjˇn og strategi, og sÝggja m°guleikarnar fyri framman. Hetta hjßlpir fyrit°kuni ella stovninum, at stremba eftir tÝ besta.

 

Rakstrarlei­sla er lei­sla Ý gerandisdegnum. Lei­slan arbei­ir vi­ at seta grei­ar karmar fyri arbei­num, vi­ at ra­gesta tilfeingi­, menna tilgongdir, mannagongdir og at menna og motivera fˇlki­. 

 

Fakliga lei­slanarbei­ir vi­ at menna yrkisf°ri­, ta­ fakliga, eitt n˙ vi­ at menna rei­skapin og arbei­shŠttirnar umbor­ ß skipi, so at hesi eru Ý trß­ vi­ yvirskipa­a leistin hjß fyrit°kuni. Faklig lei­sla snřr seg sostatt um at menna fˇlki­ og ta­ fakliga, og harvi­: "at skapa javnvßg millum t°rvin hjß fyrit°kuni og ynskini hjß starvsfˇlkunum, solei­is at °ll fara at brenna fyri, at fara til arbei­is hv°nn dag.ö

 

Starvsfˇlkalei­sla snřr seg fram um alt, um at seta tey r°ttu fˇlkini Ý starv. Eisini hava hesi uppibori­ at fßa at vita, hvussu arbei­savriki­ hjß teimum er, og lei­slan mß geva teimum hendan mßlistokk, metir Ey­bj°rn Poulsen. Vi­urkenning er ein tř­andi partur av starvsfˇlkalei­sluni. Kenna vit menniskju, at vit eru vi­urkend, kann hetta vera vi­ til at halda motivatiˇnina og virkishugin hjß tÝ einstaka Ý organisatiˇnini. Starvsfˇlkalei­sla snřr seg eisini um at loysa ˇsemjur, og at menna eina sterka felags mentan Ý fyrit°kuni.

 

 

Flestu menniskju skřggja broytingar

"Ta­ sum ger seg galdandi fyri so at siga okkum °ll, er at vit hava ta­ Ý okkum, at vit sřta ofta broytingar, i­ koma uttanÝfrß
SambŠrt Ey­bj°rn Poulsen, hava °ll menniskju eina broytingarkurvu, sum vit fara Ýgj°gnum nakrar fer­ir, tß i­ vit skulu arbei­a okkum Ýgj°gnum eina broyting. Vit kunnu lßtast ikki at sÝggja ella avnokta broytingina, vit kunnu gerast ˇ­, fßa hug at samrß­ast um broytingina, lyndi­ kann tyngjast, ß­renn vit at enda gˇ­taka broytingina og arbei­a fyri henni. Ymiskt er, hvussu fˇlk handfara broytingar, og hvussu broytingin ßvirka okkum. Ta­ er tÝ av stˇrum třdningi, at vit gˇ­taka, at vit eru ymisk og reagera ymiskt: "Vit eru menniskjur, vit eru ikki maskinur. Vit hugsa og vit hava kenslur, og ta­ er Ý lagi at kenna ta­ strŠvi­ vi­ hv°rtö (Ey­bj°rn Poulsen). Lei­slan skal kenna sÝna ßbyrgd Ý slÝkari broytingartilgongd.

 

Lei­sluavbjˇ­ingar og lei­sla ß sjˇnum

"Nˇgvir av tykkum, sum sita her, koma eisini at fßa lei­sluavbjˇ­ingar, tÝ um tit hyggja tykkum um, sÝggja tit maskinmeistarar og skipsf°rarar Ý °llum lei­slul°gum Ý F°royumö (Ey­bj°rn Poulsen).

 

Lei­sla er ein partur av eini yrkislei­ ß sjˇnum. Fyri ein ungan, ˇroyndan mann ella kvinnu, i­ gerst partur av skipslei­sluni umbor­, kunnu lei­sluavbjˇ­ingarnar kennast sum ein stˇrur biti. At taka avger­ir, eisini truplar avger­ir, eru daguligur partur av einum lei­slustarvi ß sjˇnum, eins og tŠr eru ta­ ß landi. ═ hesum st°­um er třdningarmiki­ at duga at taka skilagˇ­ar avger­ir. 

 

SambŠrt Ey­bj°rn Poulsen mugu truplar st°­ur og truplar avger­ir handfarast sum ein verkŠtlan. Um t˙ eitt n˙ skalt loysa eina ˇsemju millum tvey fˇlk, so mßst t˙ fyrst rß­leggja og fyrireika teg til at handfara st°­una, og til ta­ mß tÝ­ setast av. At vera mentalt fyrireika­ ß­renn vit fara inn Ý st°­una er av stˇrum třdningi. SÝ­ani mugu vit tosa vi­ partarnar og greina ta­, sum vit fßa at vita. Eftir hetta mugu vit hyggja at trupulleikunum, og hv°rjar avlei­ingarnar hesir hava fyri raksturin av skipinum og fyri okkum. Ikki fyrr enn vit hava greina­ og ordiliga skilja trupulleikan og avlei­ingarnar, eru vit klßr at arbei­a vi­ m°guligum loysnum. Vit hava eitt greitt avger­argrundarlag. Vit eru klßr at meta um, hv°rja avger­, vit skulu taka. Eftir at avger­in er tikin, mugu vit eisini seta tÝ­ av at fylgja henni upp.

 

Hetta kann vera truplari enn ta­ tykist. ═ hesum f°ri hevur Ey­bj°rn gˇ­ rß­ til komandi lei­arar ß sjˇnum: "Ert t˙ Ý iva, so ert t˙ ikki Ý iva!ö Ivast t˙ Ý, at avger­in er tann rŠtta, so er hon ta­ helst ikki. Kenna vit ß okkum, at hetta er ikki Ý lagi, so skulu vit ikki fremja avger­ina tß. Handfara vit ßlvarsamar avger­ir sum vit handfara smŠrri verkŠtlanir, gerast vit dugnalig at taka skilagˇ­ar avger­ir. Vit skulu endiliga ikki lata okkum trřsta av teimum, sum ikki fßa trupulleikar av, at vit taka skeivar avger­ir. 

 

"Tß i­ ein er lei­ari og tekur avger­ir, mß ein ˇm°guligt lata seg trřsta at taka eina avger­, tÝ onkur annar heldur ta­. Her skulu tit vera p˙ra Ýsakaldir. Ta­ eru tit, sum ta­ gongur ˙tyvir, um avger­in ikki er r°tt - og ongin annar. Og tÝ er ta­ umrß­andi, at tß i­ tit taka eina avger­, so skulu tit ikki vera Ý iva um avger­ina, tit taka

 

Vinnuhßsk˙lin og lŠrararnir Ý fakinum, Jˇn Helmsdal og Barbara ß Rˇgvi, vilja fegin takka Ey­bj°rn Poulsen fyri ßhugaverdan fyrilestur og verkstovu. Fß meira at vita um arbei­i­ hjß Ey­bj°rn Poulsen og Lei­sluh˙sinum ß heimasÝ­uni: www.lh.fo.